Jesus: vakker og uimotståelig?

Åndelige erfaringer

Dr. theol og kommentator i Vårt Land, Åste Dokka, har et morsomt innlegg i Vårt Land/Verdidebatt  (25. juli) om  «omvendelse».  Begrepet handler visstnok ikke om  å vende om, men om å finne seg selv.    

Jeg siterer henne  (merk:  hun kjenner «Guds dypeste ønske»):

«For frelse forkynnes ofte som noe radikalt og momentant. Det skjer et knepp, det er som å slå på en bryter: Subjektet konstitueres på nytt, vi blir født på ny, blir et annet menneske. Med det følger gjerne spektakulær helbredelse og en helt ny livsholdning...

Vel er vi frelst en gang for alle, verdens frelse knyttes til et konkret punkt i tida, den første kristne påske. Dåpsdatoen har vi attest på. Slik kan vi si at frelsen er punktuell...Da menneskefrøet ble plantet i paradishagens jord bar det allerede i seg sin fulle bloms-tring...Også etter utkastelsen fra hagen var Adam og Eva skapt i Guds bilde. At vi lever et alminnelig liv, med alminnelige gjøremål og alminnelig identitet, er Guds dypeste ønske for  menneskene han har skapt».

 

Cappelens «Religionsleksikon» (2002) definerer omvendelse slik: 

«den bevisste overgang fra vantro eller likegyldighet til tro, en prosess som kan være plutselig eller gradvis...Omvendelse omtales ofte av de troende som «gjenfødsel».

 

Vi vet godt hva Jesus (og apostlene) har sagt om OMVENDELSE:  etterfølgelse, forsakelse og selvfornektelse. 

 

«Omvend eder;  himlenes rike  er kommet  nær!»  (Matt. 3:2)

«Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si:  Omvend eder;  for himlenes rike er kommet nær!»  (Matt. 4:17)

«Da begynte han å refse de byer hvor han fleste kraftige gjerninger var gjort,  fordi de ikke hadde omvendt seg»  (Matt. 11:20)

«for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, for at de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få læge dem»   (Matt. 13:15)

«...og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær;  omvend eder og tro på evangeliet»   (Mark. 1:15)

«Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulle omvende seg,  og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem»   (Mark.  6:12-13) 

«og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud»   (Luk. 1:16) 

«Nei,  sier jeg eder; men dersom  I  ikke omvender eder, skal  I  alle omkomme likedan»   (Luk. 13:5) 

«Hvis noen vil komme etter meg,  da må han fornekte seg selv  og daglig ta opp sitt kors og følge meg. For hver den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.  For hva gagner det et mennesket om han vinner hele verden, men mister seg selv eller går fortapt?

For hver den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal Menneskesønnen skamme seg over når Han kommer i den herlighet som tilhører Ham selv, Hans Far og de hellige engler»   (Luk. 9:23-27)

«Om noen kommer til meg og  ikke hater sin far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja også sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.  Og den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel»  (Luk. 14: 25-27).

«Slik kan ingen av dere være min disippel uten at at han oppgir alt det han eier»   (Luk. 14:33).

«Og den som ikke tar sitt kors opp og følger meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det»  (Matt. 10:38-39).

«...ikke enhver som sier til meg:  Herre, herre! Skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje»  (Matt. 7:21)

«Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet»  (Joh. 4:23-24) 

«For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft»  (1. Kor. 1:18)

«Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning...»  (2. Kor. 5:17)

«Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn»  (Rom. 8:16)

«Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle»   (Rom. 5:12)

«dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst»   (Rom. 10:9) 

«Må Han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme»   (1. Tess. 5:23)

 

«Glimt av den usynlige»   

(Magasinet «Strek», 1/2017)

 

Dette nr. av Strek var spesielt viet «åndelige erfaringer» og «religiøse visjoner»:  «En sjelden gang, altså, er det som om Gud ikke kan dy seg og skaper lykkelig villrede i små menneskeliv». 

Redaktøren presenterer mennesker som har hatt  «sterke gudsmøter»:  Silje Trym Mathiassen, Hans Nielsen Hauge, Charlotte Rørth, Erling Rimehaug, Ingrid Nyhus, Helge Skippervold, Peter Svalheim og Tove Rygh de Flon. De har hatt gudserfaringer utenom det vanlige. Det betyr at de har «hørt» og «sett» guden utenom hovedkanalene (Bibelen, skaperverket, sakramentene og tradisjonen). Merk altså:  å møte Jesus er ensbetydende med å møte "Gud".

Men det er rart  hvordan deres syner/visjoner følger samme mønster og samme innhold. Rammen er gitt. Jeg siterer Store norske leksikon: 

«Når det gjelder religiøs mystikk, vil den til tross for disse fellestrekk, preges av hver enkelt religions læremessige innhold. Oppfatningen av f.eks. guddommens karakter vil dominere tolkningen av opplevelsen etter at den har funnet sted. Den vil også være bestemmende for de forventninger som går forut for opplevelsen og dermed sette sitt preg på opplevelsens erkjennelsesmessige side.....

Religiøs mystikk er ofte (men ikke nødvendigvis) forberedt gjennom meditasjon, og den mystiske opplevelsen blir gjerne inndelt i stadier. Den vekt som den enkelte religion legger på mystikk, er avhengig av religionens lære for øvrig».

 

Innhold og språk i den mystiske erfaring  («visjonene»)  er kulturelt betinget. Visjonene/synene er forbløffende like og ensartede, ofte fremkalt ved hjelp av bestemte teknikker, som Ignatius’ «åndelige øvelser».

Det er ikke verken spontant eller tilfeldig hvordan Jomfru Maria eller Kristus viser seg for sine tilhengere, barn eller voksne, kvinner eller menn. Men innenfor den kristne tradisjon skal man helst «se» en mannsskikkelse, et kraftig lys, håndflater med sår og høre en stemme...  

Trym Mathiassen så også  øynene: de mildeste, sterkeste hun noengang hadde sett, som hun sier til magasinet Strek. Det blir til at  «Gud ser meg, Kristus ser meg». Hun hørte også en stemme, gjentatt tre ganger:  «Du skal studere teologi».  Det ble til en kallsopplevelse.

Men Trym Mathiassen er ærlig nok til å opplyse om at hun lå med høy feber. Felles for mange av de «visjonære» er at de befinner seg i en slags grensetilstand:  en kriselignende livssituasjon (psykisk eller fysisk).

Hans Nielsen Hauge har beskrevet seg som  «sanseløs» da han «så inn i livets saligheter»...Han sier som Paulus:  «jeg var som utenfor meg selv». Etter sin skjellsettende opplevelse sier H.N. Hauge at han mistet all aktelse for denne verdens ting.

 

Det finnes ingen «usynlig» gud i kristendommen. Den kristne «Gud», identisk med «Jesus Kristus», ble født og levde som en jødisk mannsperson på jorden i ca. 30 år omkring vår tidsregning. Bilder av Jesus («Gud selv») henger på veggen i utallige hjem. Han har alltid et europeisk utseende, i hovedsak framstilt som en mellomblond arier med rene trekk, velpleiet skjegg og halvlangt bølget hår.

Nevnte nr. av magasinet Strek er spesielt viet  «åndelige erfaringer».  En av gjengangerne er den danske journalisten Charlotte Rørth. Hun har utgitt to bøker, reist land og strand rundt. Hun har opptrådt i Nidaros Pilegrimsgård, på Litteraturhuset i Oslo, i NRK, i dialog-gudstjeneste med presten Silje Trym Mathiassen, og selvsagt i Vårt Lands spalter.

 

https://www.kristeligt-dagblad.dk/kultur/pludselig-stod-han-der    

http://religioner.no/christian-paaske-om-boken-da-jeg-motte-jesus/  

 

Charlotte Rørths møte med Jesus («ansikt til ansikt») er høyst eiendommelig og svært erotisk ladet. Jeg kjenner ikke til at det finnes tilsvarende konkret og detaljert beskrivelse av Jesu utseende. Jeg siterer nedenfor fra hennes svært fysiske beskrivelser i magasinet Strek (jeg har utelatt noen landskapsbeskrivelser, samt «dialogen» med Jesus).

Ja, hun kaller ham Jesus, ikke Kristus. Den underlige seansen finner sted i 2009, i sakristiet i La Sacra Capilla del Salvador i den spanske byen Übeda. Noe av det første Charlotte Rørth  legger merke til, er at Jesus har lærsandaler maken til hennes.

Detaljene i hennes beskrivelser er ustyrtelig morsomme.

 «Jeg lukker øynene og møter en mann. Jeg har aldri sett ham før. Men jeg gjenkjenner ham, da han som et hologram trer frem i naturlig størrelse halvannen meter foran meg, litt til venstre....Her i sakristiet bak mine lukkede øyne står han inne i en kuppel, komplett med landskap og himmel.....Han står på en grusvei, og samtidig ser jeg flisene under føttene hans. Han er ikke gjennomsiktig, men virkelig. Like virkelig som turistene som er kommet inn og står og snakker bak. Der han er, er det veldig varmt....    

Mellomrommene mellom tærne er skitne av rødlig jord...Hårene på oversiden av føttene er helt avbleket, akkurat som hårene på de solbrune bena...Kjortelen går ned over knærne. Den er mellomblå, slynget over den venstre skulderen, bleket av solen slik at den har lyse striper...Håret er slitt av i skulderlengde. Det er rødlig, lett bølget. Skjegget har nesten samme farge, litt lysere, ikke særlig tett. Det går ned til strupehodet.

Han bærer seg flott, er slank, har rynker langs halsen, rank rygg og lange muskler på armene. Hendene er senete, rene, slanke og tørre med tydelige vener på håndryggen. Med høyre hånd retter han på kjortelen, legger den bedre på plass på skulderen, mens han med venstre hånd holder stoffet inn mot hoften.

Han er omkring 30 år gammel, kanskje litt eldre, og virker høy der han står for seg selv på grusveien...Nedover på veien kommer fem menn i kjortler imot ham. Bak dem går enda to, og lenger oppe mot landsbyen går andre. Et par av dem ser ut til å være kvinner med vannkrukker. Det er også barn helt oppe ved byen. Sauer. Eller er det geiter?

....Han har stoppet opp og står stille og venter på meg. Jeg kan merke at han ser på meg, men jeg venter litt med å se ham i øynene. Jeg betrakter langsomt ansiktet hans. Det er klassisk vakkert, som en gresk gud, og det rødlige håret er en harmonisk forlengelse av hudens solbrenthet. Da jeg våger å møte blikket hans, ser jeg inn i øyne som er grønne og grå med en snert av blå og både velkomne og fylt av vennlighet.... 

Blikket hans flyter inn i kroppen min. Fra nakken, ned over skuldrene, magen, skjødet, bena, føttene. Han er så mye mann, så maskulin, så forførende og uimotståelig. Hans utstråling er sterkere enn erotisk. Han rører meg enda lenger inne enn noen annen mann, noensinne...Når han kan se hele meg og allikevel vil ha meg, er det minste jeg kan gjøre å stole på hans dømmekraft... 

Ingen vil tro meg, det vet jeg. Men jeg vet (også) at jeg har møtt ham. Hvordan skal jeg gi det videre, det som ikke en gang kan fortelles med ord?».

 

Det som ikke kan fortelles med ord? For noe tøys. Charlotte Rørth har så mange ord at en enkelt bok ikke er nok. I forelskelsens rus renner det helt over for henne. Hallusinasjoner, tolkning, diktning og fabulering flyter sammen. Det er interessant hvordan hennes «syn» til de grader bygger på den kristne tradisjon og overlevering. Den Jesus som viser seg for henne, er den fullkomne mann. Hun beskriver ham slik hun bevisst eller ubevisst har sett ham avbildet og hørt ham beskrevet.

Han er like vakker (glattpolert) i det ytre som i det indre. Som «sann Gud og sant menneske» kan han vel ikke være annerledes? Han MÅ være fullkommen! 

Charlotte Rørth har forelsket seg i et fantomvesen:  en lytefri, mannlig yngling. Det er fantasien om idealmannen som står klar til å tilfredsstille alle hennes behov, motsatt den ufullkomne, menneskelige mann (som de fleste kvinner foretrekker).

Mannen hun har møtt i sin hallusinasjon eller oppstemte fantasi kaller hun Jesus. Men Jesus fra Nazareth har vært død i 2000 år!  Som jøde og orientaler kan han umulig ha sett ut slik den rørete  Rørth beskriver ham.

Det må derfor være den europeiske romerkirkens «oppstandne Kristus" hun har sett, møtt og hørt...

 

https://snl.no/Jesus_Kristus_-_billedkunst    

https://www.bing.com/images/search?q=Jesus+Kristus&qpvt=Jesus+Kristus&qpvt=Jesus+Kristus&qpvt=Jesus+Kristus&FORM=IGRE    

https://snl.no/Jesus    

http://www.bibleinfo.com/no/topics/jesus-kristus    

http://www.bibelsiden.no/?p=355   

http://www.bibel.no/Nettbibelen 

 

13.08.2017

G. Ullestad