Houston Stewart Chamberlain (1855-1927)
Chamberlain var en tysk filosofisk forfatter av britisk herkomst. Han forfektet den ariske rases (særlig tyskernes) kulturelle overlegenhet. Det er svært sparsomt med opplysninger om Chamberlain i norske leksika.
Det gjelder dessverre også «Store norske leksikon», hvor bl.a. den kristne idéhistoriker Trond Berg Eriksen er en av redaktørene. Graver man seg litt dypere ned i Chamberlains religiøse tankeverden, vil noen kanskje se
en sammenheng her?
(På norsk Wikipedia finner vi derimot – og heldigvis – en lenke til Chamberlains mange publikasjoner).
Chamberlain kom fra en britisk adelsfamilie og var visstnok tiltenkt en betydelig stilling i de britiske kolonier. Han kan da sies å være en representant for det europeiske «herrefolk», men han fikk ingen slik stilling.
Han endte til slutt opp i Tyskland, hvor han ble gift med datter av den store komponisten Richard Wagner (som jo stilte seg positiv til nazismen). Chamberlain ble da også til slutt en nesten fanatisk tilhenger av Hitler og hans bevegelse.
Hovedverk:
«Die Grundlagen des 19. Jahrhunderts» (i flere bind fra 1899-1901)
«Worte Jesu» (1915)
«Mensch und Gott» (1921)
Førstnevnte bok kom i Tyskland ut i store opplag (totalt en million like før
krigsutbruddet 1939). Ingen av bøkene til H. St. Chamberlain finnes i norsk oversettelse.
I boken Dogmet om Jesus (1965) har Andreas Edwien
karakterisert Chamberlain slik:
«Han er den som fremfor noen annen utarbeidet de «ariske» antisemittiske raseteorier på basis av det kristne, antijødiske religionshat, i bevisst tilknytning
til «Kristi åpenbaring» og med kristendommens eskatologiske sjeleraselære som grunnlag. Han leverte dermed det viktigste ideologiske grunnlaget for nazismen, bl.a. ved hjelp av sin ivrige elev og beundrer, Alfred Rosenberg,
som ble «verdensanskuelses-minister» i Hitlers regjering. Fra 1934 ble han partileder for «oppfostring i livsanskuelse». Han var minister for de besatte områder i Øst-Europa og Sovjet, hvor massakrene på jøder
begynte, og han ble dømt til døden av Nürnbergdomstolen».
Alfred Rosenberg fulgte opp Chamberlains bok ”Die Grundlagen des 19. Jahrhunderts” ved å kalle sitt hovedverk
«Der Mythos des 20. Jahrhunderts» (1930).
Chamberlain så på Hitler som en «messias». Hans antisemittisme var helt og holdent basert på hans sterke, personlige kristentro.
Her finner vi altså en direkte og tett tilknytning mellom kristendommen og nazismen, begge med sine raseteorier om jødene.
Alfred Rosenberg og antisemittismen
Som de ”gammel-liberale”teologer tar Rosenberg, likesom Hitler, avstand fra jomfrufødselen. Hans Jesus-oppfatning faller sammen med det moderne teologiske Jesus-bilde. Rosenberg taler stadig
om Jesus som «Frelseren» og formidleren mellom Gud og menneske, som har brakt oss den fullkomne religion. En religion med ren troskraft og derfor udogmatisk og antidogmatisk. En religion som Gud, ved det enkle ord «far», fremkaller
vår ærefrykt og vårt kjærlighetstørstende sinn... en religion for det nåværende gudsriket.….
«Kristus er den
eneste ikke-mytiske person i kristendommen», sier Hitlers verdensanskuelses-minister, Alfred Rosenberg:
«Ved Jesus Kristus, gjennom den kosmiske storhet ved denne åpenbaring
er myten likeledes blitt historie. Kristus har selv sagt med enkle ord: Den som ikke er med meg, er mot meg. Ingen åpenbaring i verden er så grundig i mot ham som den jødiske religion, som
overhodet hele den jødiske oppfatning av religion. Fra begynnelsen til i dag....(står) jødene som materialister, likesom alle semitter, nærmest den krasse avgudsdyrkelse. Stadig på ny ser vi at de skaffer seg avgudsbilder og
faller tilbedende ned foran dem. Profetene derimot førte kampen mot dem, og de er store menn. Deres kamp er et blad av den menneskelige viljesmakt i heltehistorien».
Chamberlain om jødene
I følge Chamberlain hadde jødene «innskrenket intelligens og viste mangel på religiøsitet...
De uttrykte materialismens triumf.... håpet på verdensherredømme... var antivitenskapelige... hadde et uutslukkelig hat mot Kristus og levde et parasittisk liv... Deres eksistens er en synd, en forbrytelse mot livets menneskelige lover»,
skriver Chamberlain i sin bok «Die Grundlagen des 19. Jahrhunderts», en bok som er blitt kalt ”rase-antisemittismens hovedverk”.
I boken «Mensch und
Gott» skriver Chamberlain følgende: «Vi vet at det også var et hovedformål i treenighetslæren å heve Frelserens fullkomne menneskelighet over all tvil. Ikke på noe punkt fortjener urkirken større
beundring enn her, i sitt instinkt for det vesentlige».
Chamberlain taler om det fullstendig ujødiske i Jesu religion, og han trekker følgende slutning:
«Med troen på Kristus er forløsningen fullbrakt, og enhver videre tvil betyr et tilbakefall til fornuftens forvirring. Dette begrunner en umiddelbarhetens religion som overhodet ikke fordrer noe
mer av mennesket enn kjærlighet til Frelseren og tro på hans rolle som formidler mellom Gud og mennesket».
Chamberlain siterer flere fremstående teologer, bl.a. JULIUS WELLHAUSEN, som
i ung alder ble professor i gammeltestamentlig teologi i Göttingen i 1872. Han var den førende skikkelse innenfor den moderne kritiske forskning av Det gamle testamentet. Wellhausen siteres slik av Chamberlain:
«En av de fremste faglærte dømmer slik om de fromme jøder: De vil ikke gjøre noe godt. Deres vurdering av konvensjonelle oppfatninger kommer ingen til gode og gleder verken guder eller mennesker».
I et tysk leksikon («Fritsch Handbuch», ca. 1916) som Chamberlain siterer fra, presenteres følgende personer som antisemitter:
Martin Luther, Erasmus
av Rotterdam, Giordano Bruno, Friedrich Wilhelm I, Fredrik den Store, Keiserinne Maria Theresia, Voltaire, Kant, Herder, Goethe, Schiller, Napoleon, Fichte, Ludwig Feuerbach, Carlyle, Bismarck, Schopenhauer, Wagner, Th. Momsen......
Som oppdratte kristne var de antisemitter. Å være antisemitt var nesten like selvfølgelig som å være kristen.
Den norske boken «Jødehat – antisemittismens historie fra antikken til i dag» (Damm 2005)
I denne boken blir
Chamberlain omtalt på 2 1/2 side (kap. «Den moderne antisemittismen»). Her blir ikke Chamberlains KRISTENTRO nevnt! Forfatterne Trond Berg Eriksen, Einhart Lorenz og Håkon Harket
omtaler Chamberlain som «raseideolog», men unnlater å nevne at denne «raseideologi» er direkte utledet av kristendommen.
Lorenz skriver: «Chamberlain og andre antisemitter
skrev forholdsvis HARMLØST og langt fra det som nazistene siden kom til å hevde» (s. 489, min utheving). Men de holdninger som gjorde jødeutryddelsen i det kristne Europa mulig, har undertegnede klart dokumentert i introduksjonen
ovenfor om Chamberlain.
Håkon Harket sier i ovennevnte bok følgende: «Kirken er nå under press for å ta innover seg at ansvaret ikke stopper der” (dvs. med) ”Forestillingen
om den fundamentale forskjellen på den kristne og tilsynelatende før-moderne antijudaisme OG den religiøse og moderne antisemittismen, hvor Holocaust er rubrisert under den siste kategorien... Ikke fordi det ikke er grunnlag for å
holde fast på den ideologiske forskjellen – i prinsippet, men fordi det kristne Europas antijødiske tankemønstre bidro til å gjøre jødeutryddelsen mulig i praksis» (s. 544).
Disse litt kryptiske uttalelser er alt som sies om denne sammenhengen. Det følges opp av Harket med å si at «Nazistenes rasekamp mot jødene fremstår i dag som ubegripelig……» (s. 600, uth.
av meg).
Selv finner jeg denne uttalelsen av Harket ”ubegripelig”. Men forståelig blir den kanskje på bakgrunn av at han og hans medforfattere ikke med ett ord nevner det de skulle sett seg
forpliktet til å opplyse om: at den nazistiske, antijødiske rasismen er utledet direkte fra kristendommens voldelige teologi og eskatologi, og særdeles tydelig av denne
tysk-britiske rasefilosofen, som de altså har kjennskap til.
Jeg har her sitert den nærmest fanatisk kristen-troende antisemitt H. St. Chamberlain. Hans direkte kristne begrunnelse
for jødehatet spilte en religiøst-mental hovedrolle i Tyskland under opptakten til Holocaust, bl.a. ved bøkene «Worte Jesu» og «Mensch und Gott» som i årene frem til krigsutbruddet 1939 ble trykket i store
opplag og hadde meget stor innflytelse på den tyske intelligensia – inntil jødeutryddelsen tok sin begynnelse.
Hovedsaken er at hele Tyskland – eller vi kan like gjerne si:
hele det kristne Europa – da var så infisert med den kristen-rasistiske antisemittismen at Hitler og hans eksekutører møtte ubetydelig motstand ved gjennomføringen av folkemordet.
Fire
tiår før Harket, Berg Eriksen og Lorenz utga sin bok «Jødehat...», hadde den norske idéhistoriker og Jesus-forsker Andreas Edwien i sin analyse av Jesu dualistiske, voldelige eskatologi
inngående utdypet det religiøse grunnlaget for den nazistiske rase-antisemittismen, i avisartikler og i boken «DOGMET OM JESUS» (Pax forlag 1965, 5.oppl.1995. Kap. «Jesu lære om to sjeleraser»).
Jeg siterte ovenfor Edwiens omtale av Chamberlain og hans nære forhold til Hitlers statsråd for ideologi og rase, Alfred Rosenberg.
Han konkluderer sin analyse av forholdet mellom kristendommen og rase-antisemittismen slik:
"Etter nesten to tusen års kirkelig jødehets ut fra den eskatologiske lære
om de to motstående sjele-raser, kom til sist forvandlingen av religionshatet til rasehat som en uunngåelig konsekvens. Fra slutten av forrige århundre ble kirkens lære om den onde og den gode
sjelerase transformert til en rent antropologisk raseideologi... Etter å ha stemplet jødene som ”Guds fiender” i mer enn halvannet tusen år, viste det seg at Europas kirker hadde klart å bryte ned siste rest av respekt
for jødenes menneskeverd og bane veien for verdenshistoriens verste forbrytelse" (s.118-19).
Slik forfatterne av boken «Jødehat...» unngår å gi informasjon om
denne kristendomskritikken, fortier de altså, nærmest demonstrativt, at et dypt personlig kristent jødehat motiverte nazismens fremste raseideolog: H. St. Chamberlain.
Vi blir ikke kvitt det skjebnessvangert naive, falske og farlige menneskesynet som vårt europeiske jødehat har vært og er uttrykk for, før vi alle får øynene opp for hvilken avgjørende
og meget direkte årsakssammenheng som hersket mellom våre kristne kirkers konfesjonelle, dypt primitive, dualistisk-rasistiske voldsteologi og eskatologi – og folkemordet på jødene i kristendommens 20.århundre.
---------------------------------
10. 07. 2012
G. Ullestad