Kirkens grufulle helvetesforestilling

 

«Det er greit at følelsesmessig avstumpede menn leker seg med tanken om Helvete, men vær så snill, la uskyldige barn få slippe unna dette fundamentalistiske vrakgodset. Dodraugen og uhyret under senga blir bare barnematen målt mot det Gud og hans lojale våpendragere har å tilby oss».

(Gjermund Frøland, Verdidebatt 26. oktober 2015)

 

"Her snakker vi om noe som ville stått på den politiske, religiøse og kulturelle dagsorden uavlatelig, hvis det var godtgjort at det eksisterte, og så skal opphavsmannen (i NT) ha uttalt seg så ullent at teologer fortsatt krangler om hva han har sagt og ikke sagt. Det viser hvor umulig det er å ta oppgjør med helvetestroen uten å fraskrive Jesus den guddommelige autoriteten han er tillagt". 

(Anonym debattant, Internett)

 

"Helvete er tortur og tortur er selvfølgelig umoralsk. Den guden de kristne elsker er, hvis de har rett, den verste torturisten det er mulig å forestille seg.

Siden dette bare er en fantasi er det jo ikke et problem i seg selv, men et virkelig problem er alle de millioner som lever livene sine faste i troen på at en allmektig skapning vil torturere dem i all evighet dersom de irriterer ham. Kan man tenke seg en mer skadelig psykose?"

(www.forum.skepsis.no : Religioner og livssyn/Helvete 2. juni 2014)

 

Spørsmålet om hvilke emosjonelle og tankemessige forstyrrelser som rir kristenheten – kirken og dens teologer – bør bli gjenstand for offentlig debatt, kanskje også emne for religionspsykologien?

Den kristne religion forlanger å være offentlig! Det som virkelig er «grotesk» er at en teologiprofessor i år 2015 vender tilbake til det uhyggelige tema: helveteslæren. Har de intet lært og erfart?  Når skal vi få fred for teologenes kunstig oppkonstruerte problemstillinger?

Se her hvordan Vårt Land boltrer seg i sin lille boble:

http://www.vl.no/tro24  

 

I Vårt Land og på Verdidebatt finner vi mange eksempler på at opplysningstiden og fornuftens lys ikke har trengt inn i kristen-Norge. Heller ikke hos Alf Gjøsund, som ikke kan fremføre noen etiske, historiske eller teologiske argumenter i sitt avsporende innlegg i Vårt Land 04.11.2015: "Kjære menighet".

Illustrasjon/bilde er veldig talende.

http://www.vl.no/meninger/kommentar/kj%C3%A6re-menighet-1.432094 

I Gjøsunds egen avis finner vi daglige andakter og ukentlige prekener, men han berører merkelig nok ikke tankeinnholdet i disse.

Vi ser at kristne debattanter på denne avisens debattforum roterer evindelig rundt de samme monotone, fordummende tema:  homofili, sex og samliv, islam, Israel og nå: helveteslæren. Teologene, deres konfirmanter og elever, sitter fast i en (teologisk) gjørme og sump som de vanskelig kan komme ut av.

Man kan bare lese den enorme mengde av teologisk litteratur (helortodoks/konservativ og halvortodoks/liberal) som er utgitt i vårt land det siste halve århundret, for å forstå hvilket omfattende tankesystem doms- og helvetestruslene inngår i. Og ikke minst de absurde og groteske helvetesteorier fakultetsteologene det siste århundret har pønsket ut ved sine skrivebord.

 

"KIRKE NÅ. DEN NORSKE EVANGELISK-LUTHERSKE KIRKE" (2011)

 

Noen kuriøse smakebiter av "teologi" kan man få ved å lese den aktuelle boken Kirke nå. Den norske evangelisk-lutherske kirke (Tapir Akademisk Forlag, 2011).

Den pludrende og (tilsynelatende) tvilende kommentator, Alf Gjøsund, i Vårt Land er kanskje ikke helt oppdatert på Den norske kirkes konfesjonelle lære- og skriftgrunnlag, dvs. den bekjennelse alle spebarn blir døpt til? Denne lære blir daglig og ukentlig ukritisk formidlet i Gjøsunds evangelisk-lutherske avis av prester, pastorer og forkynnere.

Er de alle "søvndyssende"?

Jeg siterer fra forordet i den ovenfor nevnte bok (merk formuleringene "evangelisk-luthersk" arv, tradisjon og identitet):

"Kirkerådet ønsker å sette Den norske kirkes evangelisk-lutherske identitet på dagsorden...Teologisk nemnd har hatt et studieprosjekt som har resultert i denne boken. Her relateres vår evangelisk-lutherske arv til til ulike sider ved kirkens liv i Norge i dag. En konsentrert oppmerksomhet om vår evangelisk-lutherske arv og tradisjon kan gi gode fornyende perspektiver på vår kirkes arv. Den norske kirke er en evangelisk-luthersk folkekirke. Men det er påfallende hvor lite kirkens konfesjonelle særpreg er kommet til uttykk i nyere kirkelige dokumenter og uttalelser...Vi ønsker å styrke den konfesjonelle bevisstheten...At Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke, kan sees på både som en historisk og nødvendig tilfeldighet. Men det er mye mer.

Vår evangelisk-lutherske arv er en bro tilbake gjennom århundrene til den oldkirkelige troen vi har felles med de andre kirkesamfunnene...Og den peker fremover til den gjenforente kirke...Vår evangelisk-lutherske tradisjon utfordrer med de lutherske hovedordene: Skriften alene, Kristus alene og troen alene.

"Skriften alene" er kirkens grunnlag, som all forkynnelse og lære skal innrette seg etter. Den lutherske bekjennelse er Kristus-orientert. "Kristus alene" er sentrum i dens budskap, som hele Bibelens ord skal forstås og fortolkes ut fra.

"Troen alene" er hovednøkkelen til å forstå Guds handling for oss og med oss. Rettferdiggjørelse gis oss ved tro, av nåde. Og så er troen aldri alene. Den peker alltid utover seg selv og mot hele Guds skapning".

(Artikkelforfattere og bidragsytere i boken: Harald Hegstad, Trond Skard Dokka, Stephanie Dietrich, Idar Kjølsvik, Kristin Graff-Kallevåg, Ådne Njå, Kjetil Aano, Kjell Nordstokke, Ulla Schmidt, Aud V. Tønnesen, Oddbjørn Leirvik, Lars-Erik Nordby).

 

«FIRE SYN PÅ FORTAPELSEN»  

 http://snakkomtro.com/fire-syn-pa-fortapelsen/ 

 

Jeg minner igjen om at både TF-teologen Kjetil Grandal og MF-teologen Atle Ottosen Søvik  har disputert til doktograden om dette dypt umoralske og anti-vitenskapelige tema. Den unge Søvik bærer nå tittelen professor!

(En kuriositet: både far og sønn Søvik opptrer på Verdidebatt. De har begge vært opptatt av "likkledet i Torino").

 

http://www.tf.uio.no/tjenester/kunnskap/podkast/studieemner/kris1003/2010/kris1003-grandal-100510-time2.html  

http://www.salongen.no/?p=2637 

http://www.dagen.no/Kultur/27/12/2012/Kristen_bestselger_blir_beskrevet_som_oppspinn-55761 

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread11506083/?next=0 

 

Det er virkelig svært forstemmende at Den norske kirkes teologer, forkynnere og apologeter atter en gang vender tilbake til den gamle infantile, uverdige og dypt umoralske helvetesdebatten fra 1950-årene (jfr. Hallesby vs. Schjelderup).

Det er verdt å merke seg at majoriteten av datidens biskoper sluttet seg til Hallesbys standpunkt. Hele denne tåpelige, absurde og fantastiske helvetesdebatt ble oppsummert og utgitt i bokform i 1954 (jeg har boken foran meg her):

"De evige helvetesstraffer og bekjennelsen. Tilråding fra Kirke- og undervisningsdepartementet av 19. februar 1954 godkjent ved kongelig resolusjon av samme dag"

(Forlaget Land og Kirke, 1954)

Med sine mange "hatter" og "roller" unnlot Tomm Kristiansen beleilig å opplyse leserne om dette i sin merkverdige artikkel i Aftenposten nylig (men så er jo heller ikke saklig-nøktern historieskriving og kildegjengivelse en aktivitet folkekirke-apologetene har noen sans for).

Den kristne NRK-journalist og Afrika-reporter, Tomm Kristiansen, har selv utgitt to idealiserte Jesus-bøker (og sist boken "Biskopens hemmelighet", som handler om biskop Fridtjof Birkelis utroskapshistorie). Hans utsyn er svært begrenset og innsnevret.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/De-fortrengte-har-tatt-tilbake-kirken--Tomm-Kristiansen-8215103.html 

Kirkens stadig gyldige og autoriserte helveteslære er selvsagt fullstendig utdatert og helt irrelevant i vår opplyste tid, og det vet nok folkekirke-apologeten Tomm Kristiansen. Derfor unnviker han dette meget påtrengende og ubehagelige tema, selv om denne groteske læren har avgjørende betydning for kirkens verdensbilde, gudsbilde, historiesyn og menneskesyn.

Vårt Lands kommentator og "tvilende alibi" Alf Gjøsund innrømmer at han har manglet forventninger til kirkens prekener de siste 20 årene. Han har i sin kommentar tilsynelatende inntatt prestens perspektiv:  

"Vi er inne i en søvndyssende sirkel, er vi ikke? Dere sovner av meg, jeg sovner nesten av dere..."

Vi sovner også av Gjøsunds kommentarer i Vårt Land. Og ja, vi kristen-indoktrinerte medlemmer i Den norske kirke og i andre menigheter har "sovet" i mange årtier. Mange av oss har faktisk VÅKNET! Men det har visst ikke kirkens prester og kommentatorer . 

Vi er fullstendig klar over at lutherske prester/teologer og deres naive elever stadig forsøker å vekke opp menigheten(e) og kirkemedlemmer med  "litt svovel, refs og noen kraftige advarsler". Godt innpakket i glanset papir og retorisk ordskvalder gjenkjenner vi de overleverte doms- og straffetrusler i Gjøsunds avis. 

Det er interessant å spørre hvorfor prester, teologiprofessorer og apologeter (i Vårt Land) søker å bringe nytt liv i de nattsvarte tankeforstyrrelser, som i årtusener har terrorisert folkene i Europa og på andre kontinenter.

Ganske som i 1950-årene avslører dagens debatt kirkens lave etiske nivå OG teologenes umoralske og vanvittige spekulasjoner om dom, frelse og fortapelse. Kirkens teologer i vår moderne, opplyste tid er altså ikke kommet lenger enn til at de i fullt alvor debatterer helveteslæren. Men bare i Vårt Land! Det er i seg selv ganske avslørende. Men slikt er ikke Gjøsund interessert i. Han boltrer seg i sin egen lille tankeboble, som også Åsta Dokka, Håvard Nyhus og Dag Løkke.  

Som vi ser av bildet nedenfor, relaterer noen av dem seg til "tvileren Thomas". De er altså ikke kommet lenger! Her har den kristne tvilen sitt opphav, eller hva? Noen av oss har kommet langt forbi dette stadium. Det er ikke noe tvilsspørsmål overhodet. 

Vi VET at kirkens dogme om Jesu oppstandelse er et falsum!    

 

http://www.vl.no/meninger/spaltist/farvel-tvil-1.377449 

http://www.verdidebatt.no/havarny/ 

 

Når Alf Gjøsund fortier Jesu ord i Matteus evangelium (kap. 15, 16 og 17), må disse bibeltekster tvert om fremheves og sterkt undertrekes:

 

"Da tok Peter ham til side og begynte å irrettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! dette må ingenlunde vederfares deg!

Men han vendte seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! du er meg til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare det som hører menneskene til.

Da sa Jesus til sine disipler: Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.

For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver etter hans gjerning.

Sannelig sier jeg eder: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike".  

 

At Jesus her oppfatter apostelen Peters "tvil" som demonisk er vel ganske klart. Stilt overfor kirkens morbide ("groteske") helvetestrusler gjennom mer enn halvannet årtusen, må vi i et moderne, sivilisert kultursamfunn bare fatte AVSKYRESOLUSJONER!

Vi må aldri tillate at kristne teologer og apologeter (som Vårt Lands fundamentalistiske prekenforkynnere:  folkekirke-apologetene Sturla Stålsett og Dag Løkke på Verdidebatt, TF-teologen Notto Thelle, aviskommentatorene Alf Gjøsund, Erling Rimehaug og NRK-journalist og forfatter Tomm Kristiansen) forurenser vårt offentlige rom med sine vanvittige ekstremistiske og fundamentalistiske ideer.

De er alle lydige og lojale "Jesus-dyrkere" og "Kristus-troende", og de må gjerne "glede seg til dommens dag". Men la oss andre få slippe å bli eksponert for slike forskrudde forestillinger.

Alle som vil bli bekreftet i sin infantile "barnetro" kan henvises til Vårt Lands andakter og prekener (eller til NRK og Stavanger Aftenblad). Men i det offentlige ordskifte vil vi ikke ha all denne religiøs-kristne pludringen: belæring, forkynnelse, bekjennelser og vitnesbyrd. Det er  klamt og pinlig. Det er nok nå!

Den norske kirkes bekjennelse, teologi og historie har vi i dag direkte tilgang til, uten teologenes mellomfortolkende instans (motsatt de foregående generasjoner). Vi kan alle lese hva som står skrevet i Vårt Lands daglige og ukentlige andakter og prekener ("Herrens ord"). 

I Alf Gjøsunds kristelige avis er det evangelisk-lutherske tankestoff helt normalt. I følge DnK’s preses/erkebiskop (jfr. NRK's nettavis) er "kirkens tro" (rettere: LÆRE) at det kun finnes «to utganger». Dette er helt i samsvar med Jesu mytologiske dualisme. Tanken om DOM og FORTAPELSE er slett ikke oppgitt, som noen later til å tro.

Det råder en viss uenighet om straffens karakter og innhold, bl.a. om straffen og pinen skal oppfattes fysisk eller psykisk. Eller, om vi fordømte skal tilintegjøres - i motsetning til de kristne som har en "sjel" som skal leve evig. 

I såkalt  "folkekirkelig", "modernisert" og "liberal" teologi hører vi og leser at vi fordømte har oss selv å takke hvis vi avviser den kristne gudens generøse tilbud om frelse, nåde og gave...Ja, det er fortsatt slik at de kristne (leg og lærd) mener at det eneste eksistensielle valg og alvor menneskeheten står overfor, er spørsmålet om frelse eller fortapelse.

Kanskje burde vi etterspørre et «oppgjør» mellom DnK's kvinnelige preses OG teologiprofessor (emeritus) Notto Thelle? Det er nok ikke usannsynlig at en ordinert evangelisk-luthersk biskop og teologiprofessor er ganske samkjørt og samstemt i LÆREN! Det er så mye (kynisk) strategi, taktikkeri og "spill for galleriet" blant kirkens geistlighet og teologer at vi nok kan betrakte også Notto Thelles utspill som et nøye kalkulert, strategisk trekk. I sitt andre innlegg i Vårt Land og på Verdidebatt bedriver han velkjent "brannslukking".

Ingen gud har utklekket den kristne kirkes ekstremistiske voldsteologi. Det er maktsyke paver, munker, biskoper og teologer som har utbygget og videreført denne gjennom årtusener. Hvilke hat- og hevnfølelser som har motivert disse kirkelærernes morbide og voldelige fantasier og forestillinger kan vi i dag bare forskrekkes over.

Mange av dem er helgenkåret. De er helligjort, må vite, og dermed "uangripelige" for kritikk. Vi vet at pave Frans har vært særdeles ivrig på denne galeien. Ingen annen pave har helgenkåret så mange på så kort tid. Hva mon tro skyldes denne hast og iver?

Så langt er det bare nettavisene Aftenposten og Dagbladet som forsiktig har brakt nyheten om de to italienske forfattere og deres kommende bokutgivelser om paven og Vatikanets finansielle skandaler. En av bøkene bærer den meget treffende tittel: "Grådighet". Avisen Vårt Land er mer eller mindre TAUS om denne sak.  

Svært mange barn og unge er i det foregående århundret blitt innprentet kirkens helvetesskrekk, og denne er lært, forkynt og utbredt til alle kontinenter gjennom organisert KRISTEN MISJON inntil vår tid. Og så forlanger de kristne i dag at vi skal respektere slikt teologisk sludder og mytologisk barbari, og de hevder endog at denne «Guds dom» skal være human og rettferdig!

Merk: i den kristne (despotiske) straffejustis finnes det ingen objektiv lov, intet strafferettslig grunnlag vi kan forholde oss til. Ingen vet på hvilket grunnlag vi - og angivelig hele menneskeheten til alle tider - skal dømmes ut fra. Kirkens "Gud" og fremtidige "dommer" bryr seg ikke en døyt om lover eller rettsregler. Som enhver verdslig despot er han suveren i sin subjektive og vilkårlige maktutøvelse. Bare den som lydig bøyer seg for hans autoritet vil bli frelst - og de er allerede frikjent/frifunnet.

Igjen kan vi merke oss at de etisk-rettslike begrepene "lov", "rett" og "rettferdighet" betyr noe ganske annet i den kristen-lutherske forestillingsverden enn i vår humane, siviliserte rettsstat.

Prest, misjonær og teologiprofessor, Notto R. Thelle, har på Verdidebatt 26. okt. postet innlegget «Oppgjør med helvete». Det er et meget halvhjertet «oppgjør» Thelle foretar. Han bruker betegnelsen «grotesk» om helveteslæren. Det er riktig nok en passende beskrivelse, men som så ofte er det hva teologiprofessoren ikke sier som er det mest interessante.

Teologen Thelle vil nødig snakke om TEOLOGI! 

Ettersom den guddommeliggjorte Jesus fra Nazareth er opphavsmann til kirkens helveteslære, er det selvsagt Jesu autoritet i Den norske kirkes bekjennelse og lære Thelle må ta tak i. Det gjør han ikke.

Den kristne religion og kirkens «groteske» helveteslære har ikke grunnlag i Det gamle testamente/GT («den hebraiske bibel»), men nettopp i Jesu lære i Det nye testamente/NT: den kristne bibel. Det er altså kirkens ufeilbarlige ideal-Jesus som slynger de grusomste skjellsord, volds- og straffetrusler på det evige liv mot sine teologiske meningsmotstandere (hans daværende jødiske landsmenn).

Johannes-evangeliet er blitt omtalt som det mest antisemittiske skrift i Det nye testamente.

Notto Thelles kirkes fremste teologiske autoritet, Martin Luther, videreførte Jesu antijødiske forkynnelse. I kirkeårets prekentekster i dag gjentas og gjentas denne fryktelige antijødiske polemikk. Både Hitler og nazismens ideologer i det forrige århundret næret seg av kirke-kristendommens jødehat fra Jesu tid. Som prest, misjonær og fakultetsansatt har Thelle lært, forkynt og undervist den evangelisk-lutherske lære, med det avskyelige (antisemittiske) «Augustana» som grunnlag.

Jeg spør: hvorfor har Thelle plutselig NÅ (i år 2015) kommet i teologiske og moralske anfektelser? Og hvorfor bare i Vårt Land? Har Thelle som ordinert prest, misjonær og teologiprofessor fremført sine "anfektelser" fra kirkens prekestol, for bispemøter, kirkemøter og/eller fra sitt fakultets kateter? Det er noe hjelpeløst, desperat og fordekt i Thelles innlegg i Vårt Land.

Professoren har foregitt å vite mye om engler...Martha Louise ble av ham belært offentlig om hva som er «rett oppfatning" av disse åndevesener. Ja, de kirkelige fakultetsteologene VET jo alltid hva som er «rett lære»! Thelle ble merkelig nok benyttet som «ekspertkommentator» i flere aviser.

En av hans bøker bærer den selsomme tittel: «Prinsessens engler» (Pax Forlag 2010). Jeg har ved flere anledninger etterspurt en parallell variant fra professoren, som kanskje tittelen «Kirkens demoner»?  

Man må alltid huske på at den kristne teologi  ("læren om Gud") også har en nøye utbygget angelologi og demonologi.  

http://www.aftenposten.no/kultur/--Problemet-er-ikke-at-hun-tror-pa-engler_-men-at-hun-tror-pa-feil-mate-6765178.html

«Englelære (angelologi) er en del av kristen troslære».   

Er illustrasjonen under «rett måte», Thelle? Skal de frelste og salige («den store hvite flokk») bli forvandlet til bevingede engler, dvs. til legemsløse og kjønnsløse vesener uten individualitet, som i all evighet skal underkaste seg og hylle mannen Jesus fra Nazareth? Er de helliges samfunn her ikledd Paulus' «oppstandelseslegeme»?

Er dette det bildet og  fremtidsscenario de (utvalgte) kristne ser fram til  («Den store hvite flokk»)? Fri og bevare oss! Stadig flere av oss vil kanskje si det slik: la de kristne beholde sin himmel. Gjennom deres ord og illustrasjoner blir vår avsky bare forsterket.

http://www.vl.no/tro24/for-riket-er-ditt-og-makten-og-%C3%A6ren-i-evighet-1.423511 

 

«I kristendommens tankeverden har Djevelen og andre onde makter alltid fungert som et skremselsbilde. Den som ikke rettet seg etter kristendommens forbud og påbud, havner før eller senere motvillig i styggemannens ildfulle og akk så pinefulle klør. I likhet med sin hovedmotstander, Gud, interesserte Djevelen seg for alle mennesker, både høy og lav, leg og lærd. Og som gudene i antikkens myter grep han til enhver tid inn i menneskenes liv».

 

Jesus møtte fristeren Satan/djevelen i ørkenen (jfr. evangelieskriftene i Det nye testamente). De snakket sammen. Jesus snakket også med «inkarnerte» demoner/onde ånder, de som angivelig hadde tatt bolig i menneskers sinn og forstyrret deres liv. Jesus kjente deres navn. Han skal visstnok ha drevet ut 7 demoner av Maria Magdalena. Alt dette kan vi lese om i Det nye testamente.

Også kirkelærer Martin Luthers djeveltro 1500 år senere er fullstendig forrykt.

Mange vet at den såkalt "åpne og inkluderende folkekirken» lærer at vi vantro og gudløse: ateister, kjettere/heretikere/vranglærere, muslimer og jøder - sammen med djevlene - skal pines uten ende. Dette står skrevet svart på hvitt i Den norske kirkes sentrale konfesjonelle bekjennelse.

Evigvarende fysisk pine er helt i samsvar med Jesu forkynnelse i den kristne bibel: Det nye testamente.

Denne galskap er ikke foreldet tankegods, men offisiell og autoritativ lære i Den norske kirke (nå kalt "folkekirke"). Den er stilltiende gjeninnført i Grunnlovens paragrafer i vår tid - uten opplysning eller offentlig debatt!   

Vi er utallige som er vokst opp med denne sykelige og groteske (kristelige) voldsforestilling, som biskoper og (ordinerte) fakultetsteologer stadig vedlikeholder, med noen små, hjelpeløse forsøk på "humaniserende" justeringer.  

Jeg spør: hva er teologiprofessor Thelle og hans kollegers syn på Satan/djevelen? Er Satan en fallen engel som fortsatt frister og forfører menneskene?

Er Satan en ond virksom «åndsmakt» i verden? Er han gudens kosmiske motstander?

Er MF-teologen Sturla Stålsett enig med sin kollega Tormod Engelsviken i djevel-presentasjonen nedenfor?

http://www.vl.no/tro24/hvem-er-egentlig-djevelen-1.425386   

Hvis Thelle nå har kommet frem til at han og hans kirke har TATT FEIL når det gjelder den morbide, menneskefiendtlige helvetesforestillingen – den kristne kirkes «demonologi» - må dette gjøres kjent for offentligheten, dvs. for alle de av kirkens medlemmer som nå omtales som kirkens "folk».

Jeg minner om at nær 70% av Norges befolkning, som intetanende spebarn, er ufrivillig inndøpt til bekjennelsene Apostolicum og Augustana, dvs. døpt til den treenige gud:  i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn.

Vi voksne (ufrivillige) kirkemedlemmer tror ikke på dette vrøvlet, og vi forlanger at Den norske kirke MELDER OSS UT!

Den smale, kristelig-dogmatiske nisjeavisen Vårt Land er selvsagt ikke et egnet forum for dette meget alvorlige hovedproblem i den kristne teologi. Denne avisen har svært få lesere utover den lille krets av troende kristen-lojale abonnenter.

(Opplagstallene er ganske avslørende. Uten betydelige statlige subsidier ville trolig papiravisen Vårt Land aldri ha overlevd).

Det er på tide at teologene svarer for seg i våre toneangivende riksaviser, ikke minst de teologer som BÅDE er ordinert OG smykker seg med professortitler. Hvordan kan «Kristusdyrker», misjonær og teologiprofessor Notto R. Thelle forsvare Jesu ord («Herrens ord») hvis Jesu helvetesforestilling er "grotesk"?

Det er ikke så lenge siden Jesu fæle beretning «Den rike mann og Lasarus» var prekentekst i Den norske kirke. Var det «Herrens ord», Thelle?

Og hvorfor trenger kirken en DOM hvis alle mennesker skal bli frelst? Thelle gir ingen god forklaring, som heller ikke de andre «tåkefyrster» på denne bloggposten. Lekmann Dag Løkke har som alle såkalt «liberale» og «folkekirkelige» teologer en ganske merkverdig oppfatning av den kristne STRAFFEJUSTIS, som også Vårt Lands kommentator: Erling Rimehaug. De ser visst alle fram til «dommedag»...Ja, de er jo ALLEREDE frikjent, må vite.

I Thelles «Oppgjør med helvete» finner vi ingen erkjennelse eller selvkritikk hva angår de fryktelige praktiske og historiske konsekvenser den morbide helveteslæren har hatt for utallige millioner av (uskyldige) mennesker i Europas historie og verden over gjennom hele kirkehistorien, som de mest terroriserte og forfulgte grupper: hedninger, jøder, kjettere og hekser...

Han har kanskje abstrahert og/eller åndeliggjort lidelsen og terroren? 

Helvete er «ubibelsk», sier Notto Thelle. Jaså? Hvor kommer den da fra? Hvor har Martin Luther og alle foregående kirkefedre hentet den fra?

På hvilket skriftgrunnlag har Thelle avgitt sitt ordinasjonsløfte? (Så vidt jeg vet har han ikke frasagt seg sitt ordinasjonsløfte).

I moderne folkekirkelig teologi sies det gjerne at «dom først og fremst handler om håp, at nåden er større enn skylden».

 

SKYLDEN? HVILKEN SKYLD? HVA ER FORBRYTELSEN?

 

Ettersom ordene "skyld" ("skyldig") og "nåde" etymologisk og historisk er rettslige begreper, er det klart vi må konfrontere kirkens biskoper og teologer med deres særegne rettsoppfatning!  

Skal skyldbegrepet erstatte det fundamentale kirkelig-teologiske syndsbegrepet? Noen tilhengere av Sturla Stålsetts «kirkeparti» smykker seg med ordene «verdighet» og «nåde». Ja, teologene finner opp stadig nye, meningsløse ord. Men hvilken "verdighet" finner vi i Augustana art. 1 og 17?

Vi venter på at den profilerte MF-teolog, professor og kirkepolitiker Sturla Stålsett skal komme forbi den trettende homofili-saken OG uttale seg tydelig og klart i våre toneangivende medier om evangelisk-luthersk lære, dvs. om kristen teologi og antropologi.

Det gjelder Stålsetts syn på «skrift og bekjennelse» samt hans syn på DÅP og NATTVERD:  de to fundamentale sakramenter i Den norske kirke.

Vi vil også gjerne vite hvordan Sturla Stålsett får Augustana art. 1 og 17 til å harmonere med en såkalt «åpen og inkluderende folkekirke». Vi vil også vite hvordan tankeinnholdet i Augustana lar seg forene med humanismens menneskesyn og livsholdning.

«Bibelen har ikke ett ferdig formulert gudsbilde – det kan enhver bibelleser se», sier Thelle.

Hvilken bibel? Den jødiske? Den kristne? Handler det om GT’s skiftende gudsbilder gjennom mer enn tusen år, eller om dommedags-predikanten Jesu «senjødiske» verdensbilde og gudsbilde i evangelieskriftene, formidlet gjennom hans kortvarige predikantvirksomhet i 2- 3 år?

Hvorfor er teologiprofessor Thelle så upresis? Enhver kan lese kirke-kristendommens fem offisielle bekjennelsesskrifter, som viser at den kristne religion og kirke (som også Den norske kirke) har et «ferdig formulert gudsbilde», statisk overlevert fra oldtiden. Her foreligger ingen utvikling!

 

DOMMENS DAG («dommedag»):  DEN STORE DAGEN...DEN STORE FESTEN...GLEDENS DAG...FRIKJENNELSESDOMMEN...

 

Jeg siterer nedenfor folkekirke-apologeten Dag Løkke på Verdidebatt, som nok anser seg for «frelst» og «frikjent» allerede nå, kanskje i samsvar med Joh. 3:18? Han er ikke redd for «helvete», for han skal jo ikke dit. Han tilhører "de helliges samfunn"; de som er renset/gjenfødt ved dåpsvannet og i lammets blod...Han er "rettferdiggjort ved tro", må vite.

Ut fra sitatene under fremgår det tydelig at Løkke anser «helvete» for en reelt eksisterende straffeanstalt. Og mange, mange inntil vår tid har opplevd det uhyrlige og uhyggelige at foreldre og foresatte ber om at deres barn skal bli «frelst» fra den evige torturanstalt.

Hvem har plantet denne skrekkelige forestillingen i deres hoder? Hvem har utdannet prestene i Den norske kirke? Hvem har ANSVARET?

Jeg siterer folkekirke-apologeten Dag Løkke, og noen av oss får bare frysninger av slikt tankegods han frembærer:  

«Jeg vet at det er flere som ber om at helvete må være tomt og forbli tomt. Eller positivt: At alle mennesker skal bli frelst. Når jeg vet at mange ber om det, så tror jeg at enda flere gjør det. Det er sikkert tusener som ber om det. Kanskje millioner.

Det vil ikke overraske meg om Gud hører disse bønnene og besvarer dem positivt. Eller kanskje det er det vi blir, overrasket, gledelig overrasket! Jeg tror det er god grunn til å glede seg til den store dagen».

«Paulus sier i oppstandelseskapitlet i Første korintierbrev (1. Kor. 15) at vårt budskap er tomt hvis Kristus ikke har stått opp. Og hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Det Paulus sier om oppstandelsen i hele dette kapitlet, har jeg alltid oppfattet som noe av det mest grunnleggende i den kristne tro».

Det synes som om det er den engleaktige, halvåndelige mytologiske «Kristus» som skal redde kirkens dogmatikk. Men hvem og hva er "Kristus"? Den historiske Jesus -  jøden og galileeren - er blitt svært brysom for dagens teologer og apologeter. Ham har de ingen bruk for, og vi skjønner godt hvorfor.

Den «sofistikerte» prest og MF-teolog, Hallvard Jørgensen, vender tilbake til oldtidens absurde «kristologi» og foreslår en åndelig lesning av bibelen...(i samsvar med «de kappadokiske fedre»). Hvordan oldtidens «kristologi» kan forenes med innsikter i vår tids naturvitenskap, historieforskning og antropologi sier Jørgensen intet om.

https://snl.no/kristologi 

 

Vi vil gjerne høre mer om «Dommens dag», også fra teologiprofessor Sturla Stålsett. Vi må jo anta at en teolog er opptatt av teologi (og ikke bare av homofile vigsler)! 

Og ikke bare i Vårt Land, men kanskje også i Aftenposten?

Vi er jo kjent med at biskoper, prester og teologiprofessorer angivelig besitter en eiendommelig og eksklusiv kunnskap om "Gud", som ingen andre har adgang til. De har i århundrer, i skrifter og fra prekestolen, gitt oss nitidige beskrivelser av "Guds virkelighet", og av helvetesstraffen. Vi må regne med at de har like inngående kjennskap til "Guds dom".

Merkelig nok, gudsekspertene forteller oss aldri hvordan de har erhvervet sin kunnskap, om det er ved bønn, skriftlesing, Den hellige Ånds opplysning, ved åpenbaringer, visjoner, drømmer eller hallusinasjoner...

Jeg siterer Dag Løkke (som setter sin lit til «gode teologer»):  

«Først en hjertelig takk til professor Notto R. Thelle! Takk for artikkelen "Et oppgjør med helvete" som jeg først leste i papirutgaven av Vårt Land tidlig i morges. Det gjorde meg glad å lese den. I et langt liv har jeg hatt det store privilegium å leve i troen på Gud uten noen som helst frykt for et "helvete" (som jeg aldri har trodd på).

Dette har også flere andre gode teologer hjulpet oss med. Men det er stadig nødvendig å ta dette oppgjøret på ny, noe ikke minst debatten her på Verdidebatt viser. Derfor, takk skal du ha Notto!

Når vi på dommens dag står foran Jesus Kristus (?), vil vi få se at hans offer ikke var bortkastet! Etter frikjennelsesdommen vil han invitere oss alle inn til den store festen og den store gleden. Da vil vi alle få se at det som Jesus gjorde for oss absolutt ikke var bortkastet. Det var jo Han som ville at alle skulle bli frelst og lære sannheten å kjenne. I det øyeblikket får vi alle se sannheten. Da blir Gud alt i alle. Derfor kan vi også kalle dommens dag for Gledens dag».

Når man leser slikt som dette, kan man bli pinlig berørt på skribentens vegne. Jeg spør: er det uttrykk for grenseløs naivitet, infantilitet eller bare dumhet?

 

JULE-EVANGELIET OG "JESUSBARNET"    

(Notto R. Thelle, Kom forlag, 2012)

 

Nå som vi igjen nærmer oss den årlige, rituelle kristne feiringen av «Guds» fødsel i tiden og historien for 2000 år siden (jfr. Betlehems-mytologien), kan vi se tilbake på og la oss underholde av Vårt Lands dekning (og "aktualisering") av denne såkalt historiske begivenhet.  

Eller som Per Lagerkvist siteres i Notto Thelles lille idealiserte, gullforgylte bok fra 2012:

"Beretningen om Jesu fødsel er det vakreste som er skrevet...Juleevangeliet er en av kirkens skatter, og det er kirkens tradisjon og forkynnelse som har holdt det levende. Men det er også et kulturelt felleseie - man behøver ikke å ha en tro for å verdsette styrken og skjønnheten i beretningen...Over hele verden fremføres musikk og julespill til ære for barnet i krybben...

Det kan bli sentimentalt kliss. Det kan bli så vakkert at man glemmer de brutale realitetene. Derfor er fortellingen så viktig. Den minner oss om at også Jesus ble født med smerte: en mor med veer og blod og melkespreng, en far som forstod at barnet var truet, og et barn som skulle bli et motsigelsens tegn".

(Jule-evangeliet, Notto R. Thelle, Kom Forlag 2012)

Jeg tror nok ikke at Thelles idealiserte Jesus finner klangbunn i vår tid. Det er ganske riktig et "sentimentalt kliss". Hva Vårt Land og andre aviser finner på i år, gjenstår å se.

I fjor på denne tid var det Josef Vårt Lands spaltist Håvard Nyhus grep fatt i ("Den hellige Josef av jorden", i følge Notto Thelles bok).

Hva finner Nyhus på i år, mon tro? Hvordan vil mediene "aktualisere" Betlehems-mytologien, jule-evangeliet, Jesusbarnet og "den hellige familie" i år 2015? Vi er ikke så spent, etter å ha lest Gjøsunds kommentar i Vårt Land om de "søvndyssende" prekener. Vi kan tvert om vente oss en ny runde med gjespende og monotone prekener og kommentarer i den kommende kristne julefeiring: desember 2015.

Også dette surrealistiske oppslaget i Vårt Land 08.11.2015 bør kanskje bringe tankeforstyrrelsene i Vårt Lands redaksjon nærmere en kritisk granskning 

http://www.vl.no/nyhet/jesusbarnet-forverrer-krisekartet-1.433246 

Etter at Sturla Stålsetts «kirkeparti» i mange måneder har bombardert oss med Den norske kirkes interne, uløselige homofiliproblem får vi håpe at han besinner seg og klarer å konsentrere seg om den forestående kirkelige begivenhet og feiring:  Inkarnasjonen (gudens fødsel i tiden og i historien).

Jeg gjentar de helt grunnleggende begreper i kirkens teologi, dvs. i dens lære om "Gud" (det kristne gudsbilde):  INKARNASJON - TREENIGHET - KRISTOLOGI.

Hvis Sturla Stålsett som kirkelig teolog og professor ikke har annet å si enn å gjenta sine trettende, monotone «mantra» om homofile vigsler, må vi vel kunne si at Den norske kirkes (ordinerte) teologer har spilt totalt fallitt, teologisk og etisk. Det bedrøvelige resultatet etter kirkevalget (bare ca. 16% oppslutning) er slett ikke en «åpen og inkluderende kirke", men en evangelisk-luthersk kirke i dyp indre krise og i enormt store teologisk og etisk-rettslige vanskeligheter. De inviterer homofile til kirken, men bekjemper hverandre innbyrdes.

Folkekirke-teologene har klart å gjøre de homofile til Den norske kirkes største problem! Ja, til et ULØSELIG (TEOLOGISK) PROBLEM!

Det er en fryktelig (kynisk) utnyttelse av en utsatt seksuell minoritet.

Det er lett for utenforstående å se at "de to syn" innenfor Den norske kirke er helt og totalt uforenlige. Men vi skjønner at fraksjoner innenfor Den norske kirke offisielt vurderer saken annerledes. De har sine egne "historiefortellinger" å ivareta. Vi kan i beste fall føle medlidenhet med kirkens indre splittelse (som faktisk har vedvart i nær 2000 år).

Absurde og subtile teologiske skillelinjer (som gudsbilde, sakramentlære, frelseslære og kirkeorganisasjon) har splittet kristenheten i tusener av år. Sturla Stålsett bryr seg ikke om slikt, må vite.

Noen eksempler fra oldkirkens stridigheter:

«Ut fra den athanasiske trosbekjennelse er Faderen den eneste av de tre personer som verken er født eller har utgått fra de andre. Sønnen er født, mens Den Hellige Ånd utgår fra Faderen (i vestlig tradisjon «fra Faderen og Sønnen»)». 

(Se striden om begrepet «filioque).

Jeg siterer fra oldkirkens (lære)stridigheter:

«Etter mange måneder med hissig religiøs debatt grep denne hedenske politikeren (keiser Konstantin!) inn og traff en beslutning til fordel for dem som sa at Jesus var Gud. Men hvorfor? Avgjort ikke på grunn av noen bibelsk overbevisning...Det han forstod, var at splittelse på det religiøse område var en trussel mot hans rike, og han ønsket å styrke sitt rike. Det var imidlertid ikke noen av biskopene i Nikæa som fremmet tanken om en treenighet. De tok bare stilling til Jesu natur, ikke til Den hellige ånds rolle».

«...keiser Theodosius bestemte at trosbekjennelsen fra kirkemøtet i Nikæa skulle være normen i hans rike, og innkalte til et kirkemøte i Konstantinopel i 381 e.Kr. for å få formelen klargjort.

På dette kirkemøtet kom man til enighet om å sidestille Den hellige ånd med Gud og Kristus. For første gang begynte kristenhetens treenighet å komme i fokus. Men heller ikke etter kirkemøtet i Konstantinopel ble treenighetslæren alminnelig godtatt. Mange gikk imot den og utsatte seg dermed for voldsom forfølgelse. Det var først i senere århundrer at treenighetslæren ble fast formulert i trosbekjennelsene».

Vi skjønner at de romerske keisere har hatt meget stor innflytelse på kirkens bekjennelse og teologi (derfor kan vi med god grunn kalle den "keiserkirke"). 

Ingen må tro at det er homofili som har splittet kirken gjennom det foregående årtusen.

Sekterisme og intern kirkestrid er et eldgammelt fenomen, helt fra kirkemøtet i Nicæa år 325 e.v.t. Jfr. også  Apostlenes gjerninger i Det nye testamente. Paulus kom i strid med Jerusalem-menigheten, og med andre Jesus-bevegelser. Han var en stridbar og egenrådig predikant, med et oppblåst selvbilde, som så mange andre ekstatikere og predikantskikkelser opp gjennom historien.

Kirke-kristendommens historie er en endeløs historie om indre splid, hat og fiendskap. Interne kirkepolitiske maktkamper river kirken i filler. Den er seg selv lik, i dag som i går.

 

 

http://www.vl.no/2.616/dette-vil-presten-fortelle-deg-i-dag-1.63110 

 

------------------------- 

 

31.10.2015 (revidert 11.11.2015)

G. Ullestad