Andreas Edwien har i boken «Jesus i konflikt med menneskerettighetene» (1979) oppsummert de viktigste punktene hvor Jesus i sin lære
og holdning kommer i strid med tanken og prinsippene i Menneskerettighets-erklæringen.
Jeg siterer fra bokens Forord I:
"Hensikten... er å avdekke den egenartede og alvorlige, etiske "kulturkollisjon" som er blitt følgen av at de kristne kirker fortsetter å rykke Jesus ut av hans historiske sammenheng
for å gjøre ham til autoritet og forbilde for vår tids mennesker.
Jeg har konsentrert meg om en del framtredende sider ved Jesu lære og holdning som kommer
i særlig sterk konflikt med vår tids etiske idealer, slik disse har funnet uttrykk i den erklæring om menneskerettighetene som for 30 år siden ble vedtatt av De Forente Nasjoners Hovedforsamling.
Og jeg har gjort det fordi kristendommens persondyrkelse av Jesus, dens autorisering og idealisering av ham og hans lære, står som en vesentlig hindring for å
skape den nødvendige respekt for denne erklærings prinsipper. Dermed ønsker jeg å vise samtidig hvilken skjebnesvanger KARIKATUR det er de kristne kirker tegner av nazareeren når de gjør ham til et overmenneske som
er "oppstått fra de døde", som "lever i dag" og skal "komme igjen" - endog for å "dømme levende og døde".
Se punktene 1 – 9
http://home.online.no/~edwien/menneskerettighetenedel4.cfm
"Konklusjonen på dette må følgelig bli at Jesus – i rollen som autoritet og ideal for vår tid – i en vesentlig del av sin lære og holdning, kommer i konflikt med
alle de ledende artikler i Menneskerettighets-erklæringen.....
For dette selsomme sammenstøt mellom etiske ideer og samfunnsidealer fra et tidsrom på
flere tusen år er naturligvis ikke Jesus ansvarlig. Det er en følge av europeerens underlegne og primitive autoritetsdyrkelse.
Jesus kjente ikke historiens lover,
visste ikke hva framtiden bar i sitt skjød og hva «hedningene» skulle finne på å bruke ham til: at de skulle gjøre ham til sin gud gjennom to årtusener. Han forlangte ikke å bli vurdert av senere generasjoner
enn sin egen.
Vi står overfor en etisk «kulturkollisjon forårsaket av våre kristne kirker», simpelthen fordi de nekter Jesus å
være det menneske han var.....
Jeg vil hevde at i vår tid er dyrkelsen av Jesus som ideologisk autoritet og etisk ideal ikke bare en dypt uverdig og unødvendig
form for hykleri, men den er for lengst blitt direkte skadelig og farlig for virkeliggjørelsen av våre beste idealer.
----------------------
Jesus sa en gang til sine tilhørere, sine landsmenn: Dersom en vil tvinge deg til å følge ham én mil, så gå to med ham. I følge hans forbud til apostlene mot å
drive hedningemisjon var Jesus selv ikke rede til frivillig å gå en eneste mil med oss europeiske hedninger. Nå har vi altså tvunget ham til å følge oss «to tusen mil». Han er for lengst sluttet å gå
selv, på sine to ben.
Våre kristne kirker – som stadig nekter å oppfylle hans bønn om å få snu – tvinger ham til å slepe
seg fram – på jomfrufødselens og oppstandelsens krykker. Men nå klarer han ikke mer. Han er utslitt og dødstrett av å bære på kristenhetens enorme dogme- og syndebyrde, og ønsker å få fred
i sitt hjemlands jord.
Vi har ikke rett til å fortsette med å berøve ham hans elementære menneskerettigheter: retten til å leve sitt liv på denne jord i samsvar med dens naturlover – for menneskets fødsel, liv og død, retten til å bli i den tid og det miljø som skapte ham, retten
til å ta feil i det ene og ha rett i det andre, retten til å være en av oss: et menneske blant mennesker».
(Andreas Edwien: "Jesus
i konflikt med menneskerettighetene", 1979, I kommisjon hos Human-Etisk Forbund og Religionskritisk Forlag).
---------------------
14.04.2015
G. Ullestad