Nedenfor gjengir jeg utdrag av et skrift på 12 sider som ble utgitt i trykken for 52 år siden, dvs. i 1962, og som naturlig nok måtte vekke betydelig oppsikt.
Tittelen er «Kirkens dogmer om Jesu naturlovstridige fødsel og oppstandelse. Memorandum til de teologiske fakulteter: Sannhet eller usannhet?» (1962). Forfatteren
er idéhistoriker, religionskritiker og Jesus-forsker Andreas Edwien.
Skriftet kan leses i sin helhet her
http://home.online.no/~edwien/memorandumdel1.cfm
Deler av skriftet ble referert fra prekestoler.
Det ble også referert, delvis kortfattet, delvis ganske utførlig i en rekke hovedaviser. Dagbladet var den avis som skrev mest om det, og i en fire-spalters overskrift het det at «teologene lover å svare på Edwiens utfordring».
Begge de to teologiske fakulteters dekaner erklærte seg forpliktet til å sørge for at henvendelsen ble besvart. Men besvarelsen ble stadig utsatt, og vi venter fremdeles på den.
Vi er ikke så raske til å gjenta oss selv slik Den norske kirke gjør, men hovedutdrag fra dette skriftet har vi gjengitt en rekke ganger, særlig utførlig ved påsketider for 5 år
siden.
Den norske kirkes læregrunnlag, dens to hoveddogmer om det historiske mennesket Jesus, blir fortsatt presisert i hver
eneste høymesse og publisert av Norsk Rikskringkasting. Dette gjelder de to meget konkrete, entydige påstander om Jesus fra Nazareths personlige forutsetninger.
--------------------
«Etter sitt innhold er de ikke trossatser. Spørsmålene om det er skjedd en naturstridig fødsel og «oppstandelse» er ikke trosspørsmål, men
faktiske, konkrete, kontrollerbare, historiske spørsmål, som bare kan besvares på grunnlag av nøktern og uavhengig historisk forskning.
På grunn av teologiens sterke aktuelle tendenser
til å tilsløre og utviske spørsmålenes pregnans ved hjelp av retoriske omgåelser og en utflytende tolkningssymbolikk som øver sterk vold mot språkets normale anvendelse, herunder forsøk på å få
skjøvet dem over i en hemmelighetsfull «metafysisk» sfære hvortil historieforskningens metoder simpelthen nektes adgang, skal jeg for klarhets skyld definere dogmenes faktiske innhold etter deres historiske opprinnelse og deres i seg
selv utvetydige ordlyd:
l. Dogmet om Jesu naturlovstridige fødsel går ut på at hans mor var ”jomfru” ved denne fødsel. Dette betyr at ingen menneskelig
mannsperson hadde hatt noen slags befatning med Marias graviditet.
2. Dogmet om Jesu oppstandelse går ut på at Jesus, etter at han ubestridelig var død ifølge normale
fysiologiske kriterier, på ny ble vakt til live og fortsatte å eksistere i sin individuelle skikkelse, at han siden viste seg for og ble rent objektivt sett og gjenkjent av sine omgangsfeller, og at han som følge av dette fremdeles i dag
eksisterer i sin fysiske og psykiske identitet (...)
Er det kirken hevder i disse postulatene om Jesus historisk sant eller er det ikke sant? Har dette skjedd eller har det ikke skjedd?
Det er spørsmål som nå forlanger sin redelige avgjørelse. Og det gjør de fordi de i sin betydning ikke er perifere og likegyldige,
men vesentlige og sentrale. Følgende to satser - som jeg tør betegne som aksiomatiske - uttrykker hovedmotivet for denne henvendelse:
A. Hvorvidt de begivenheter
som disse to dogmer postulerer, historisk har funnet sted, er av fundamental betydning for hvorledes Jesu personlighet må oppfattes, hva som var forutsetningene for hans opptreden og forkynnelse.
B. Om
dogmene gir et sant bilde av historiske fakta, er helt avgjørende for hvorledes det gudsbegrep som den kristne kirke opererer med, skal oppfattes og vurderes.
Til A. Hvis Jesu liv og personlighet
var bestemt av disse enestående og sensasjonelle avvikelser fra det menneskelig normale, blir han stillet utenfor den naturlige og lovmessige historiske sammenheng, noe som får omfattende konsekvenser for vurderingen av det som da var en guds
eller halvguds opptreden.
Det betyr at det den event. rommer av etiske verdier ikke kan få rimelig gyldighet i den menneskeverden som er underlagt livets og historiens naturlovsmessige sammenheng.
Til B. Hvis gudsbegrepet må bestemmes av disse klare brudd på naturlovene, fordi de lar seg objektivt konstatere på det historiske plan, får det ytterst vidtgående følger
for oppfatningen av «Guds» vesen og natur, og forhold til menneskets liv og historie (...)
Den likegyldighet de teologiske fakulteter – og dermed den kirke hvis doktrinære status overfor
historiske emner de er hovedansvarlige for - i en årrekke har vist overfor dette sentrale tema, er ensbetydende med grov likegyldighet ikke bare for betydningen av religionsvitenskapelig forskning i sin alminnelighet, men for den historiske sannhet
som sådan.
De teologiske fakulteter har med denne likegyldighet prøvd å utslette grensen mellom sannhet og usannhet angående grunnspørsmål i vår kultur, med de vidtgående
skadelige følger dette må ha for den allmenne respekt for religion og sannhet, og dermed for "ideologisk" ærlighet og redelighet i sin alminnelighet (...)
Derfor er det uforenlig
med teologiens pretenderte sannhetskrav å drive en undervisning som er innstilt på at de uteksaminerte kandidater, når de kommer i kirkens tjeneste, vil bli pålagt å lære og forkynne i strid med den historiske sannhet.
Hensynet til fri og uavhengig forskning, sannferdig undervisning og ærlig forkynnelse forlanger at forskningsresultater som tvinger til den konklusjon at dogmenes påstander er usanne, av fakultetene forelegges
for kirkens lovgivende og utøvende myndigheter med henstilling om å fjerne disse postulater om historiske fakta fra lære og liturgi i den kirke hvor deres kandidater skal ha sitt virke.
Det
går en grense mellom sannhet og usannhet. I samme grad som denne grense blir historisk synlig for oss, har vi ikke lov til å overskride den. Både de teologiske fakulteter og kirken må respektere denne grense og bøye
seg for den historiske sannhet (...)
Er dogmene, påstandene, om Jesu naturlovstridige fødsel og oppstandelse uttrykk for faktiske hendelser og derfor historisk sanne, eller er de det ikke? Har
disse brudd på naturlovene funnet sted, eller har de ikke funnet sted?
S a n n h e t e l l e r u s a n n h e t - det er spørsmålet som nå forlanger sitt
utvetydige og redelige svar».
------------------------
18.04.2014
Andreas Edwien
Grete Ullestad
(Når også jeg undertegner her, er det fordi jeg senere har sluttet meg til skriftets innhold).
Dette innlegget ble også publisert på Dagsavisens "Nye meninger" 25.04.2014